Ayamun cyber-tasàunt n tsekla n Tmaziàt

 

ayamun

cyber-revue de littérature berbère

 Numéro 8   Septembre  2001

55 pages

 

Retour à Bienvenue

 

 

                                                           

Sommaire

 

Retour au titre

Sommaire:                               

1)_Le texte en prose: Tukkist seg ungal « tagrest urɣu »

2)_La conférence: Tasekla tamaziɣt iḍelli d wass-a

3)_La biographie:Taos-Marguerite Amrouche, une vie, une voie, une voix      par Mustapha Atmani

4)_Le poème : Teqqim tessuddum tili-s

5)_Adresse de messagerie électronique

6)_ La cyberlibrairie

 

 

 

Retour en haut

Numéro  8 Septembre 2001        

                                                                             

 LE TEXTE EN PROSE :

 

Tagrest urɣu : Ixf I

 

 

I._ SALEM

 

 

            Seg-mi i d-kecmen akal n At-Yeǧǧer, adfel yenna-d  ma  n-teṭtfeḍ. Nniqal d asxiclew  kan,  tura  ata-n  amzun  d  ibidiyen i d-iɣellin, simmal  ţţalin  adrar, simmal yeddal wakal, d tineccarin n taduṭ i d-yeţţarew. Iḍarren tura terza-d fell-asen taẓayt, d aldun kan i  zzuɣuren : aten-ad sin isurifen ɣer zdat, asurif yedda di rrayaɛ. Limer  mačči d ɛeggu ɛyan, akal ibezgen yerna-yas wedfel  ar-d  ggalen ar d aḍar i ţţakren ɣer deffir, wiss ma d tuggdi  neɣ d ulawen  i  d-yennan kra.

             Win yezwaren i d ameqqran-nnsen, amecwar gar-as d  wid i d-yeddan yid-es. D neţţa i sen-yezwaren. Aten-ad  wa  deffir wa, gan azrar  am  tweḍfin  di  tsawent,  acu  kan  tiweḍfin  d tiberkanin  yerna   ţţawint   ţţarant   tagella   deg imawen, nutni simmal simmal ţţimlulen  yiwen webrid i ţţawin, d uzzal i bubben mačči  d  uffal  neɣ  d tagella.

             Aɛrur ibubb, ul ẓzay, aḍar deg wedfel la-yessuruf. D tuggdi.

            Abɣas mačči d win  i-wumi  ḥman  idammen,  ayen  i  d-yusan a-t-iqazem fiḥel ma tergagi taɣma, aɣesmar  yeqqur, agecrir ibedd, ayen i d-yusan yebna fell-as. Ɣas  yeţruẓ  ur ikennu. Amdan yebnan s ddkir mačči s teksumt, mačči d  amdan, mmi-s n wergaz d tmeṭtut d tasa  d idammen !

            Abɣas, d win tdel tuggdi s yifer-is usbik, aẓayan, terra tillas zdat  wallen,  tagecrirt  tulwa,  aɣesmar  la-yeţţinig iman-is, tasa tebɣa ad  d-teffeɣ  dayenni,  yeẓra ayen i t-yurǧan ahat d ilili ahat d inig aneggaru  winna  ur d-ngellu s tuɣalin, maca yezga  yessuruf, yezga iteddu, akken i s-tehwa  teffeɣ.

            Abɣas d  win  iḥulfan i tuggdi  tugar tiɣemdin  mačči   yekna-yas. Abɣas  d   win   yuggaden ɣef uqerru-s neţţa iɛemmed, ɣas ɛzizet tudert yella wayen i ţ-yugaren, ɣas ɛzizit umeslay d  unecreḥ  yella  wayen  i ten-yugaren. Ayen aɛni yella win yufan tiẓeṭ  yeggumma-ţ  ? Ayen aɛni yella win yugin ad yili akken i s-yehwa, ad  yawi  abrid s talwit ? Yak ulac win  yufan  rrbeḥ  yugi-t,  anagar   ibki  zdat lǧefna n sesku !  Aɛni  yella win ye¥rwan tarwa d imawlan, i-mi akka ata-n  la-yeţţegririb di tẓegwin,  deg umur  ad  yeqqim  yid-sen  nnig ukanun  ad yeẓzizen, cwiṭ d ameslay cwiṭ d asefled.

            Neţţa tura wid aɛzizen  amzun yerra tablaṭ  fell-asen,  nutni  daɣen  ahat  uysen-t, dayen  rran-t  di  tesga  n  tasa  anida  ur   ţ-yesmunddul.

            Yeǧǧa-ten akken ɣer deffir,  ɣas  ur  uklalen ass-a yurew-asen-ed lihana, azekka ahat ar-a sen-ed-yernu  d  imeṭtawen.

             Yeẓra iḍurr-iten,  ulac  win  ar-a  sen-ed-yekken  deg yimi  n   tewwurt,  ulac  win  ar-a  sen-yessasen  tagella    mi     ar-a  llaẓen.

            Deg wussan n  tegrest  akka  am wass-a,  anwa ar-a   sen-ed-izedmen ?  Tusa-d  nnig  yiɣil-is, yella  wayen  i ten-yugaren. Ula d tasa i-wumi-ţ ma d ddell kan ar-a d-tagem ?

            Ata-n ass-a ger  idurar d  izuɣar,  ger  tudert d tmeţţant, ɣas aḍar iteddu ul ineddu, ur yeẓra melmi ar-a sen-tbedd tikli ad yegzem wemrar wuɣur tcudd tudert yellan. Neţţa iɛemmed ; ɣas akka ɣer berra amzun tduz  tasa, s-sya ɣer da tezga tessebraq-ed, teţţergigi-d, teqqar-as-ed : « A kečč  i  yi-ixedmen  akka ! Amek armi  i  yi-tegreḍ deg tegniţ am ta, nekk yessaramen lehhu tura bḍiɣ d wayen urweɣ, la-ţquddureɣ rennuɣ, cedhaɣ taḍsa d umeslay ?»

             Ansi i s-ed  tekka  neţţa yekka-yas ansi nniḍen, amɛabber yezga gar-asen,  Salem mačči  tengugi nniyya-s.

 

            Tura dayen ǧǧan azaɣar, d tiwririn i la-ţţalin, mraw i d-igan tarbaɛt, d azrar n warraw n tmeṭtut i la-inebbcen di tsawent. Tugeţ deg-sen knan si tɛakkemt yeggten. Ddurt, ur yekkis yiwen wass  anagar  d tikli,  metwal asammer i d-uɣalen. Mmuggren  at tlisa  ad  d-awin  amur-nnsen  deg  leslaḥ. Skud  yufrar   usigna   deg igenni, deg uzal gganen, deg yiḍ teddun. Nutni di  lqaɛa,  timucarin deg igenni. Ass-a,  aɣemɣum   i   d-yeɣlin   idel   tamurt, yeffer-iten ɣef yir tiṭ ar-a ten-id-iwalin. La-teddun ddaw laɛnaya-s. Inig n webrid-a mačči d win n menwala.

            D Salem i d ccif-nnsen, neţţa ata-n ur ibubb ara ayen ẓzayen, i-mi  tugeţ deg-sen s waṭas i ten-yugar di laɛmer. D  yiwen weqcic d asaḥli i s-yennan : « A Si-Salem, ass-a  gguleɣ  ur teddimeḍ amur-ik, gar-aneɣ ar-a t-nefreq, nekkni taswiɛt-a meẓziyit !»   Neɣ ahat ifaq-as i Salem yuẓam !

            Yerna taɛekkemt n webrid-a, azal-is meqqer : d timkkeḥyal d waldun i d-wwin  yid-sen,  deg-mi  tikli-nnsen xmat-xmat, tiṭ n  wemdan  limer  d  lebɣi  mačči  ad  d-ters fell-asen, ama d aḥbib ama d acenggu limer ufan  ulac  win ar-a ten-id iwalin. Taguni yal wa s  nnuba-s,  teffren  ɣef inezdaɣ idurar, tuɣdaṭ[i]  tikkelt-a  ẓran  tenza,  aten-ad  la-ţḥaraben ɣef iqerra-nnsen d tɣawsa i d-wwin yid-sen.

            « Tikkelt-a, teffeɣ tiffeɣt !»

            ẓran nzan, seg-mi i d-kecmen tamaṭ-a n tmurt  timucarin ur ǧǧant igenni, deg-s  la-tezzint  am  rruḥ  ɣef iceṭtiḍen, neɣ iqjan  ma  sraḥen  kra. Aten-ad  rran  aḍar akken ilaq, asurif-nnsen ma yennul  akal,  akal ur  ilaq  ad  yecfu fell-as, tili-nnsen  tedda  d tin  n  tzemrin  tama  n wadda, neɣ d tin n tzantin neɣ igedlawen  deg idurar,  abrid  ɣef teddun ur ilaq ad yecfu fell-asen, ma ulac d anagi  ar-a d-yarwen kra : ad imel i ucenggu ansi  kkan. Agerbuz  amzun  d lexyal  kan,  yedda  d  waḍu  la-yeţsuḍun  neɣ  d tillas i d-iɣellin ! Aten-ad deg yiḍ teddun, deg uzal sggunfuyen. 

            Ɣer imeddukkal-is, Salem d argaz ameqqran, neţţa ahat  35  iseggasen  ur-ɛad zemmen  fell-as.

            Imeddukkal-is d  icawraren  maḍi,  tugeţ  deg-sen  ur-ɛad i sen-ed-temɣi tamart. Llan kra deg-sen ula d  remḍan ur t-bdin :  tizzyiwin-nnsen di tmura-nniḍen ur-ɛad ǧǧant urar, timceṭ  di  lǧib  agirru  deg uqamum  zgan  d taḍsa  d umerreḥ. Imeddukkal  n Salem, d ussan kan i ten-yerran  armi  aten-ad la-teddun di tẓegwa, la-gezzmen  idurar,  timucarin nnig iqerra-nnsen la-tezzint, ad ruccent amadaɣ s waldun ma ilaq, dɣa ma d «napalm», yiwen deg-sen ur imennaɛ.

            Asmi yeffeɣ Salem, yeǧǧa tameṭtut d  sin warrac,   ɣas anagar neţţa i lan d  lwali,  tiɣri i s-ed-yeɣran  ɣer umadaɣ tugar  tinna i t-yeţwehhin ɣer wexxam. Ddkir  yugar   lfeṭta. Amdan  tikkwal  amummi[ii]-ines  itekk-ed  nnig  tasa,  irekkeḍ-it, yeţţarra-t d abrid  irezzu  ɣur-es,  yeţţarra-t  d takka, iteddu fell-as.

            Si Fransa kan i d-yerra ɣer umadaɣ qbala, ur yerza ɣer wexxam  armi  zrin  wussan,   ma  iwala-ten  akken  d iqeṭtiḍen  ulac amallal[iii]  fell-asen  yuggad   ad   as-tengugi nniyya, ahat maḍi ad ibeddel  rray. Aṭas  deg imeddukkal-is akka i teḍra yid-sen :  ad  d-heggin  iman-nnsen,  ad  d-ṭtfen ţţuɛad  d yemsebblen,   di   taggara   ţţuɣalen ɣer deffir ; mačči d tuggdi-nni uggaden neɣ d lqella n umummi,  maca tarwa teţţarra izem d ikerri. Mi ten-walan  akken  tergagi  tasa, qquren iḍarren, yekkaw yimi, ul deg yedmaren d aqlaqal.

            Dɣa widak ɣas ffɣen, ad qqimen  aggur  neɣ  sin  deg umadaɣ, aṭas deg-sen i d-yeţţuɣalen ɣer yexxamen-nnsen, ma  ur  nzan  ara. Ɣas zgan ţţakken-ed afus i umennuɣ   ma d  amadaɣ  dayen  ifukk fell-asen.

            Ihi Salem  si  Fransa  kan i d-yerra  qbala  ɣer  umadaɣ. Yurǧa armi d asmi yeffeɣ  wawal,  slan  yakk  medden i-wakken ad yerzu  ɣef  wat-wexxam-is. Ass-nni  ur-ɛad yuli wass, metwal tafrara i yesṭebteb deg tewwurt n wesqif-is. S lemḥadra yuggad win i s-ed-isellen. Llant tudrin kecmen  wid yesnuzuyen, ahat taddart-is daɣen ula d neţţat ur temniɛ ara. Taylalt ma tekcem tagrurt, yak iger yebda-t waṭtan.  

            Ahat  tekcem  uruz  twekka !  Burekku  seg iẓuran  i  ibeddu  ccɣel-is, ad d-yeţţenfufud ddaw wakal,   mi     s-tfaq tiṭ dayenni !

            Llan wid  yeddan  d  yir  abrid,  malen  tama  ucenggu, snuzuyen deg watmaten-nnsen, ɣas cerken  idammen,  yiwen  ddin, yiwet  n  tmeslayt. Ad tafeḍ  yiwen  akken  i d-tekkrem  deg yiwet n lihana, tegrarbem akken  teddam  ḥafi  akken, asemmiḍ d laẓ flan-kken, ass am wass-a yedda d widak i  kken-yeslaẓen, d widak i d-yebran i tuggdi d ddel ɣef tmurt.

            Adeggal-is, baba-s n tmeṭtut-is  dɣa  melmi  kan  yemmut di Fransa, neţţa i t-yenɣan d ineslem. D argaz  l-lɛali  ur  yuklal lmut-leɣbina.

            Mi d-yeffeɣ  si  lmina, yessared cwiṭ s-syin yerra  ɣer lqahwa am neţţa am medden, ad yekkes lxiq n teɣribt neţţa  d warraw n tmurt, ass-en dɣa ahat ad yaf win ar-a s-yarun tabraţ i-mi d ssebt tameddit : aṭas n yelmeẓyen, widak yessnen tira, ţţestufuyen  ass  n  ssebt  tameddit,  acu   kan  ilaq ad ten-taɛnuḍ send ad zzren di ssekkran.

            Mi  sekkren,  ulac  deg-sen  laman,  tikkwal  ur  ẓerren ara acu  ţţarun,  afus  yeddmen  aɣanim  am-wakken yekkes algam yerwel i wallaɣ, acu i sen-yeddan  deg uqerru  i d-ţceggiɛen di tebraţ . Mačči yiwen dɣa  ixdem-as-ţ  !  mačči yeffeɣ wawal  di  taddart  bdan  medden  asḥissef :  « Tabraţ  n  leflani ur tkad amek, awal d aɛrab awal d aqbayli, ziɣ  ulac win imenɛen di tissit tamcumt,  yerna  neţţa  meqqer  ye¥rwa laɛqel, yerna nniqal d axewni, ata-n  ass-a  ur  yeẓra  acu i d-yeqqar di tebraţ. Meskin, di  ccaw-is  i yebda  laɛyub,  s leḥram i yaɛna tewser-is ;  deg-mi qqaren d  imɣaren  i  tent-yessemɣaren ! Asmi terbeḥ ddunit annect-is i d-ţḥuǧǧun yergazen, tura ata-n yuzen-ed tabraţ ur tewwi ur  terri !»

              Medden  teţţun :  ţţun  ur-ǧin yeṭtef ufus aɣanim i tira, ţţun yak d wiyaḍ i s-yeţţarun ! Sbabben-as ayen ur yexdim.

            Uccen,  yiwen  webrid  kan i tzerri  fell-as.

            Seg wass-en, ur yeqbil i yiwen ad  as-yaru  ma  ur  t-yesraḥ !   ma  yelleɣ  kan  tiqit  neţţa  ad  as-iwexxer, neɣ  ad as-yini :              « Ur ḥareɣ ara, liser liser kan, a mmi,  eǧǧ-iţ  ar  tikkelt-nniḍen.»

            Ata-n ass-a daɣen yezwar-ed ɣer lqahwa ad yeccelqef yiwen deg-sen, ad yezwir lbirra ɣur-es. Ziɣ  teččur-as,  taylewt i d-yugem tenfel ! Dinna i s-teččur, di ţberna ar-a yemmet neţţa  yellan d axewni !

            Tuɣ yekna ɣer winna i s-yeţţarun ; s wawal amectuḥ  i s-yeţmeslay, amar win i s-ed-isellen, lbaḍna ur  ilaq  ara ad teffeɣ agemmaḍ-in i ṭtabla. Win yeţţarun am weḍbib, ayen i k-yehwan ini-yas-t, ulac lɛib ma  yeẓra. Win  yeţţarun  ulac fell-as lbaḍna, neţţa am-wakken d afus kan, mačči d menwala, imdanen at uqemmuc, at uɣezfan n yiles. D afus kan  yeṭtfen aɣanim :  ayen i-wumi yesla umeẓzuɣ  ɣas  yura-t,  allaɣ  ur t-ikelles ur as-iceffu, iles d tablaṭ, tablaṭ ur tessawal ! Seg wasmi yebda taɣribt, ur-ǧin  suffɣen lbaḍna widak yakk i s-yeţţarun.

            Tura lqahwa teččur, wid  i  d-yewwḍen d ineggura ur ufin anida ar-a qqimen, sennden ɣer ukunṭwar, tayeţ ɣer tayeţ , yal wa acu itelleɣ. Neţţa yeṭtef ṭtabla tamezwarut  yezzi-d i wezrug s waɛrur.

            Mi d-kecmen deg sin yid-sen, yiwen ur igir ɣur-sen tamuɣli, d imsaɣen d aya, am nutni am-widak yezgan snagaren-ed  ɣer  da. Ama  deg iceṭtiḍen,  ama  deg weglim  kaden-ed d  inselmen,  d  at uberkan  uqerru. Acu  kan,  ur d-zwaren ara s sslam neɣ mselxir. Mi tezri  taluft  kra-nni i d-tessufef tmeţţant  la-qqaren akka d wakka,  udem-nnsen  d  ablaḍ,  imi-nnsen  d  imsemmer ; nutni, tideţ ,  mi   d-kecmen yiwen ur igir  ɣur-sen tamuɣli, d inselmen  am  nutni  am-wid i d-ufan  dinna. Gren ifassen  ddaw  ibulṭa  ziɣ mačči d ţţezḍam, d timkkeḥyal i d-suffɣen.

            Imezwura i ten-iwalan ur rwilen ur uggaden, sulin ifassen-nnsen, ɣas d iberkanen uqerru, ɣilen d ibulisen, ad sutren lekwaɣeḍ s-syin ad ruḥen, ibulisen tura  uɣen  medden yid-sen  tannumi. Ɣas  akken  deg wudem d iceṭtiḍen d  inselmen, acu  d isem n la «sûreté» i d-yemmekti  d  amenzu wallaɣ. A ziɣ d wid yeddan d bu-čamar !

            Amenzu deg-sen yebda azenned, aḍeggal n Salem yeɣli ɣef wudem, taldunt terẓa-yas ajgu n waɛrur yeɣli ɣef ṭtabla  amzun d tacekkart  n  tazart,  neţţa  yellan  yeţmeslay i  tebraţ , akken i-yewwi yid-es  izen-is, yegla  s  iɣeblan n tmurt. Teǧǧa-t tudert ur  yeẓra  ansi i s-ed-tekka  tyita, yunag si ddunit-a ɣer wanida ur d-yeţţuɣal. Si  tebrek  ɣer  tayeḍ.

            Imir kan lqahwa tuɣal d laɛric, arraw n  tmeṭtut mrarɣen  deg idammen-nnsen,  mmuten,  tameţţant  teddem-iten akken cebbirdu yeddem iferruǧen deg webraḥ. Imessaliyen-nni la-ţḥuccun deg ibabaten, la-ţ¥ḥuccun deg warraw n tmeṭtut, la-ţsastin rennun, ulac tuggdi ɣas i udem n Ṛebbi,  ulac  aɣiḍi  di lɛabd-ines. Izufriyen  msakit  ɣellin  yiwen  yiwen,  ulac   deg-sen  win  isuɣen,  ɣellin  am yezgaren,  widak   yumnen  agezzar.    S tsusmi, anagar rrɛud  n  waldun,  ulac  asuɣu.

            Teɣli tissi terna tayeḍ, armi ɣlin  akken llan dinna, mrarɣen deg idammen-nsnen, tugeţ teǧǧa-ten tudert. Ulac  win isuɣen, amzun setḥan anwa i sen-ed-isellen, yak akka i yuɣen  tannumi d lmal agugam di tɣezza n medden.

             Inselmen tekker gar-asen,  neɣ d awham-nni wehmen  i  yesnejlan  awal  yugi  ad  d-yali  seg ugerjum, qquren  yilsawen,  ggugmen  yimawen. Imir  kan tameţţant tegla yis-sen, tudert teffeɣ-iten. Kra  n  ddqiqat kan, nnig 40 iterrasen  i  yeɣlin,  nnger am-wa  ur  bnan  fell-as. Limer i ẓran akka, yili ur d-teffɣen, yili ur d-ţţasen ɣer da,  i-mi tameţţant anida teddiḍ tella, ad mmten meqqar di tmurt, ad ruḥen meqqar s cchada, ad ɣlin meqqar  di   berra, i tafat, mačči  akka di  ţberna.

            Aṭas deg-sen i d-irewlen ɣer Fransa uggaden ɣef  iqerra-nnsen, rewlen ɣef iggumyiten d «les paras», aten-ad bu-čamar ur ten-yezgil. Deg-mi qqaren akken i  k-teččur ad temmteḍ, ulac tarewla zdat tacert. Ma tura-yak tmeţţant s waldun, yis-s ar-a temmteḍ ɣas limer ad terreḍ iman-ik di  tɣanimt, ma tura-yak  tmeţţant  s  tewser  anida i k-yehwa grireb, ahat ula d tiderrit ur  k-tekkat .

              Llan  wid i d-yeɣlin si tecwawt usefsaf ur ten-yuɣ wara,  kkren  sfezwin  sefḍen cwiṭ takka, amzun kra din ur yeḍra, uɣalen lhan  d  ccɣel bɣan a-t-faken. Llan wid  mi   ḥluccgen kan akka cwiṭ, ɣas  di tɣerɣert neɣ deg uddaynin, din ar-a qqaren : agerbuz  yuɣal  d azeqqur,  tagella  anagar  ass-en  i  ţ-ffẓen.

            Salem, asmi yemmut udeggal-is tuɣ aṭas seg wasmi  yeffeɣ. Mi yesla d amessali i t-yenɣan am-wakken  ur  yewhim ara. Iseggasen yella di  Fransa,  mačči  abrid  neɣ  sin i ten-id-yufa mgal-is : nutni yennan ad  yeffeɣ  uRumi  aten-ad tura ddan yid-es, la-neqqen  deg watmaten-nnsen. Akken  i s-ixemmem ur as-yufi  ixef-is,  amek  armi  uɣalen  tura  la-kkaten  ameṣmar  deg waɛrur-nnsen,   amdan   ziɣen   d tideţ  tikkwal yugar tata, mačči yiwen wudem kan i ɣur-es,  mačči yiwen webrid i yeţţawi, amdan  tikkwal  am wedrar  ansi i s-tekkiḍ d asawen.

            « Ayen  ɣef  grarben  iḍelli  tura  ata-n  ass-a  la-t-serɣayen, mekknen times i tzeqqa, rran tagmaţ d qeḍran !  acenggu  nnuɣen  iḍelli,  winna i ten-id-yenfan,  winna  i  ten-yegren  ɣer  leḥbus,  winna i ten-iɛessren,  winna  i ten-yerran  d  ulac,  ass   am wass-a   ddan   yid-es  mgal  atmaten-nnsen. Bḍan  iderman, baba-s  ur  t-yaɛqil  mmi-s,  atmaten dayen ur ţţemlaɛin. Mačči yiwen neɣ  sin i yezlan baba-s neɣ egma-s di texxamt. Allaɣ  yeddreɣlen ata-n yessew-aɣ daɛwessu. Ziɣ  ulac  deg-neɣ  maḍi,  i-mi win i d-yusan ad aɣ-yenher, ziɣ deg-mi win i d-yusan ad iqeggel, akal-a ur iɛebba imawlan, am lmecmel neɣ ugar,  ziɣ  deg-mi yufa uRumi abrid yeqqim annect-a. Tufa-yas i tzeqqa  inessig[iv]  lɣimra i d-iɣellin.

             Ass-a nniqal ar-a yekcem Cebrari, yuɣal yefka-yas yiwen wass i Yennayer asmi i t-tergem temɣart. Ass-a i d ass  n umerḍil, ɣas yezwar-ed wass s yiṭij,  d tameɣra  n  wuccen, ata-n yegla-d s wedfel. La-d-iɣelli ɣef tmurt,  amzun  d aɛḍas i t-id-iɛeṭtes igenni. Akka i teddunt temsal, seg imezwura n  ddunit. Lḥasun  akka i d-qqaren. Ula d nekkni  seg wasmi i d-necfa,  ulac Yennayer ur nfukk s wedfel, ulac Cebrari ur nekcim yis-s. Ula d asmi nella di Fransa akka. «  

 

            Ata-n Salem yezzer deg tirga-s  yerna  s  ibeddi, iḍarren teddun, taɛrurt tekna, ameggreḍ  yekcem   di  tuyat  akken aman  ur  tţafen  abrid  ɣer waɛrur :  ageffur  ɣas  nniqal  yesnexfet  yuɣal  d  aneznaz,  tura  iteddu-d  deg-s  wegris. Salem yezzer deg-sent. Akka  yal  abrid  ar-a  d-ggtent  fell-as,  ama d tiberkanin ama d timellalin timsal zgant kkant-ed ddaw-as, iteţţel-itent, ikebbel iman-is am-wakken  yeqqar-asent: « Ccemt akk-in ! kunnemti dihin  nekkini  da !» 

            Dɣa  tilufa ţţarant aḍar ur d-zeggrent ara tilisa i sent-ikerrez. Awal  ɛziz  ɣer Salem. Seg wasmi   meẓzi.  Ur  t-id-yeţţali ara  wawal  alamma  dayen. Imeslayen-is  amzun seg wanu i ten-id-yeţţagem. Llan wid  i s-yeqqaren d aɛeggun, ţɣilin-t yebbuhel. Win  ur  t-nessin ara yezmer a-t-yeḥqer,  mi   t-iwala akken d asusam.

            Asmi yella yeqqar, ccix n llakul, ula d neţţa tazwara  iɣil-it  yebbuhel,  cwiṭ cwiṭ yuɣal  am-wakken yusa-yas-ed ɣef wul ibedd yid-es akken ilaq :  semmus iseggasen  neţţa  ɣur-es  d taɣuri.

            Ccix-nni d Arumi, acu kan ɣas d  Arumi,  mačči am iRumyen-nniḍen. Yezga ireṣsa di  llakul,  kra  tekka  tegrest  neɣ tefsut ur d-iteffeɣ :  ur  yeţsewwiq ara ɣer temdint deg wussan iɣimi, am neţta am yergazen-nniḍen. Yezga di llakul, anagar deg unebdu i yeţţunag ɣer tmurt-is, agemmaḍ-in i uzegza. Tarumit yezzuɣur-iţ cwiṭ, am  nekkni i ţ-yeţmeslay.

            Ussan imezwura mi d-yewweḍ ɣer tmurt, aṭas n  medden i t-iɣunzan, ɣilen-t am neţţa am yemnekcam i t-id-yessersen  da : ssbaḥ-lxir d lɛeslama kan i  t-icerken yid-sen. Ifellaḥen mačči d yiwet i    yekkan fell-asen, kra i d-yefka ugemmaḍ akk-in, d terẓeg kan i d-yeţţarew. Yak win yeqqes wezrem yuggad aseɣwen !

            Yuɣal cwiṭ cwiṭ, yeẓda  yid-sen  tannumi,  nutni  daɣen  ufan  argaz-a d argaz d wezgen : yeţţaru-yasen tibratin, yessɣar-asen arraw-nnsen, yeţţak-asen isufar n tawla  ma  yella win yuḍnen :  yerna  annect-a yakk baṭel, ulac acu i d-yessutur ! Kra yaɛnan tafellaḥt, si tyerza alamma  d aleqqem n tegrurin, ulac acu i s-yennesren : amdan-a, tamussni yakk d  ayla-ines. Ufan-t   medden  akken  ilaq. Ɣas akka d  ccix  yusa-d  cwiṭ nnig-sen,  ur-ǧin  ad d-isuter kra, akka am wemrabeḍ yeţceyyxen fell-asen : winna  agem-as, zdem-as, efk-as  amur-is  n  yirden  d tazart, ɛeccer-as, ernu-yas, yerna ur  iqebbel  ara  timẓin ! Ula d tilawin-is  mi  cwiṭ ad  d-rbunt,  d tid-nneɣ  ar-a  iqeddcen  fell-asent ɣas ulamma yezri unefru ! Ula d akken, taddart meskint ur teţɛadday ara. Yezga yaɛluleq, tezga fell-as tinna n «Eṭtef-iyi-n, a Yemma  a-n-ɣliɣ !»  Akka neɣ ad d-yesseɣli igenni, amzun  d  neţţa  i t-yeṭtfen !

            Yezga yini ixus-iyi waya d waya. Yerna ifellaḥen tugeţ  deg-sen  ur  ten-id-yeţţali  ara  wawal : ţţaggaden,  daɛwessu ! Ideɛɛu !     

            Ma d ccix-a i d-iceggaɛ uRumi ata-n ufan-t yerna ur d-yessutur  kra.  Ur  as-ţţagmen,   ur  as-zeddmen,  ur  as-ţɛacciren.

            Aseggas deffir wayeḍ, medden ssikkiden-t  walan ahat d neţţa i yenḥafen fell-asen, ɣas d argaz  yeɣran,  di tmeddurt-is ur izad wara. Am nutni am neţţa, neɣ ugar !

            Cwiṭ cwiṭ, am-wakken ahat d aɣiḍi,  neɣ  d  lxir i s-ţţaran,  bdan  ţkabaren-t, maca acu ar-a yefk laẓ i wayeḍ. Tallit n  tefsut, llan wid i s-yeţţakken irebbi ibawen neɣ win n tɣeddiwt ;   tallit  n userwet neɣ n tbexsisin, tefra temsalt, teţţaf-it di  tmurt-is akk-in i uzegza. Tagrest ɣas gar-asen i yeţţili, akal izeddel : nekkni  d tamurt  ubelluḍ,  ulac  azemmur  am At-waDda. Tibbaṭatatin s ufus-is i tent-iteẓzu,  ur  yeţţaggad ara  ad  amsen  igerzan-is  deg wakal. Tura  medden  dayen nnan-ţ-id : Ccix-a n Trumit mačči am-wiyaḍ !

            Ɣas ḥnin ɣer wat-taddart, ẓzay ufus-is ɣef warrac yessɣar, ageṭtum n wulmu yezga yeṭtef-it, aḥlil ɣef uqerru yeqquren. Yis-s tkeččem tmussni, yis-s tkeččem tegzi.

            Semmus iseggasen yeṭtef llakul n taddart, armi  yezri Salem akayaḍ[v], yewwi-t-id. Ziɣ ɣas akken  yekcem  deg wul n wat-taddart, llan kra n medden iḍurr-iten : uddin-as teṭtef-it !

 

            Lqayed Muḥend-Aberkan, ccix-nni amzun yekka-yas-ed d tiyersi. Aseggas wis-sḍis, icetka fell-as : usan-ed ɣur-es iǧaddarmiyen, nudan yakk llakul d wexxam-is, suffɣen-ed yakk ɣer wefrag kra ma ila-t, ama d aceṭtiḍ, ama d zzmam neɣ  d ajirnan. Beḥten-t, kksen fell-as sser, zdat  wat-taddart,  medden yakk ssikkiden. Yerna ur yukir ur yegzim,  d  Lqayed  kan i s-ţ-id-yessasen.

            Tibratin yeţţaru, isalen i d-yessefruy, tamussni yemmal, tameslayt-is yesselmad, tin-nneɣ  yebda  yessawal, kra din ikukra-t Lqayed amcum : yuggad amexluq-a, yuggad  acu i  s-ed-yesnulfuy. Yugem-as-ed qeḍran yessew-as-t, izdem-as-ed  taluft yesbabb-as-ţ.

           

            A ziɣ ccix-nni mačči d Arumi n  menwala ! D  aBreton i d-nfan si tmurt-is  !  Seg wasmi i t-ddmen iǧaddarmiyen  ur  d-yuɣal.

            Iseggasen zrin, ma d medden  zgan beddren-t-id ! Di lxir.

Dɣa ddurt-nni kan  i-deg  yenfa  ccix-is   anida  ur  d-yeţţuɣal, i teḍra yid-sen twaɣit,  yenger wacu lan : snat n testan d warraw-nnsent kenfen akken s ibeddi,  deg uddaynin.

            Yerna ziɣ lmal d amnaṣef : ayla  n  medden  yewɛer. Kra  din yenza, ama d tazeqqa, ama d taferka ! Teɣli-d lihana  tameqqrant ɣef baba-s, yennul akal armi dayen ; yuɣal d ulac neţţa  zik yeswan.  Aṭas  seg wid  i-wumi  yexdem lxir, ɣlin-ed fell-as am zzerẓur. Ufan-as abrid. Mi ar-a yeɣli wezger ggten fell-as ijenwiyen.

           

            Seg useggas-nni,  Salem  ur  igir   aḍar-is   ɣer llakul, yerna neţţa d  iseggasen  yessaram  ad  d-yeffeɣ  d ccix, ad yaɣ amḍiq di taddart ad yezraɛ tamussni, ad yekkes  cwiṭ lihana ama ɣef  imawlan  ama ɣef yeqriben,  a-t-afen  medden akken ufan ccix-is winna iruḥen.

            Mačči akken  yurga i teffeɣ ! Dɣa teqqim-as-ed akken am-winna i-wumi yenser kra, am-winna i d-yeffɣen si tneri yewweḍ ɣer wanu ur yeswi,  am-winna iwalan tewwa tiremt ur ţ-yečči !

            Akken kan yewweḍ d ameksa,  yeddem  tabalizt akk-in. Tam iseggasen deg udderbuz n lmina. Aɣrum  aberkan mačči d awal kan, ziɣen d tideţ yella, yečča-t  yerna aglim-ines  s  tideţ . 

 

            Tamurt  tasemmaṭ, tegres am  neţţat  am  inezdaɣ-is. Seg walluy  ar aɣelluy neţţa ddaw tmurt, yunag ɣer uɛebbuḍ n wakal :  lmina,  tal  tafrara tmeddel fell-as  amzun d aẓekka, yessekfal buḥmum. Llan wagguren dɣa akka di tegrest tafat ur ţ-iẓer  ara  maḍi. Yemḍel  temẓi-s  ddaw  tmurt,  asirem-ines ɣer  wanu-nni  anida itezzer yal ass. Agerbuz yeţɣar, allaɣ ilemmed. Nniyya  teţţuɣal-as  d amummi, ṭtbiɛa d azaɣar, tebɣes d uzzal. Mi zemmen  tam  iseggasen,  mačči  d  winna  iruḥen i d-yuɣalen. Ɣas ur yedda ara aṭas di laɛmer, tamuɣli yesrusuy ɣef  medden ẓzayet i tuddma. Daɣen awalen  i  d-yeqqar tikkwal, ula  d nutni ugaren ureɣ di taẓayt !

 

            Akken i d-yuɣal seg yinig amezwaru, zzin-as, «baba-s yemma-s  axelxal  ddaḥ»  !  Ferḥen  aṭas  s  weɣrib  i d-yuɣalen,  ilaq  ad  yaɛmer  wexxam  ma  d taferka  yenzan, ad terǧu ayen yuran,  ar  wi-ddren neɣ wayeḍ  a-ţ-id-fdun, adrim neɣ rrbeḥ yeţnexlaf, wanag lferḥ yeţţufaras !

            Bdan-as  tidak  n  yemɣaren  ass-a  llan,  azekka ulac-iten, a wi  yufan limer akken urgan ar-a teffeɣ, cwiṭ i sen-ed-yeqqimen ad ẓzun deg wakal meqqar ad d-ǧǧen  axxam  yeččur,  ad ssun talwit. Agdiḍ  yesnesren i tixfeţ ,  tura  la-itezzi i waddad, ad yeţwaṭtef taggara. Akken  kan i d-ifukk  wawal  yenna-d  «  ih !»,  amzun  yekkes  aɣummu i tirect : tislit ziɣ heggan-as-ţ-id. Iseggasen-a  yufgen  fell-as, ɣas yebɛad ɣef taddart, taddart ur-ǧin teţţu-t. Ur-ɛad izemm waggur axxam dɣa yeččur-ed. Ferḥen  yemɣaren  d tideţ ,  ma d neţţa amzun mačči deg waɛrur-is i ṭterḍiqent, amzun yeddubbez  mačči d neţţa i taɛna temsalt. 

            Di tmucuha ţţawin-ed ɣef tmeɣra n 7 wussan d 7    wuḍan,  di  ddunit  d_tin  n  77   iḥebbiren  i neţţidir.

 

            Tameṭtut-is, ticci n  temẓi  ur-ɛad i  âţ-teffiɣ. Deg wexxam-is neţţa i  tmed. Ur  qqimen  ara  aṭas akken :  yuggad  ṭtlaba  ad  d-tuɣal. Akken   kan   uraden  iqezddiren, ur-ɛad yewweḍ waggur ata-n yuɣal  agemmaḍ , yuder ɣer lmina. Kra n  wagguren  yesla  yerna  ɣur-es  weqcic  ur  yeddir ara,  tenɣa-t  tegḍiṭ .

            S-syin,  mi   wwḍen sin iseggasen ad d-yuɣal. Afellaḥ yeqqimen di tmurt  iteẓzu  imerɣan,  neţţa  tal  tuɣalin  ad  yeẓzu tadist, akken akken armi 7 iberdan. D tafellaḥt  ur d-tekki ṣsaba : wis-sin daɣen d aqcic yebzeg annect n teylewt  3  wagguren  d  anazaɛ,  yemmut ;  tis-3   d taqcict   nniqal  teffekrurec cwiṭ tebda tikli, yiwen wass teɣli-d si tzeqqa temmar-ed tmelɣiɣt-is am wudi  yefsin. Taluft-a  tuɣ  di   taddart i yella , tameṭtut teţru teqqar :

« Teččur-as, d ayen yuran !» Ma d neţţa yessusem.

            Snat-nniḍen daɣen d tiḥdayin ur ddirent ara  aṭas.

            Ineggura-ya aten-ad am-wakken tessusef-iten-id tmeqbert,  yaɛya  lhemm : i sin yid-sen d arrac, sefraḥen dayen kan. Akka  dɣa deg wussan am wass-a  di Cebrari, tameṭtut tezga  tesnusuy-ed   ɣef tarwa-s d yemɣaren, teqqar  i-wakken ad ṣebren fell-aɣ, akka  ar-a  âţ-tawi  skud  tedder.

            « Tameṭtut meskint d nniyya, teţţamen yakk s tmucuha i s-ed-ǧǧant yemma-s d seţţi-s. Neǧǧa-ţ di nniyya-s, nniyya diri-t win i ţ-isengugin, acu kan ɣur-es neţţa ulac win i d-yuɣalen  ad  d-yeḥku  nekkni  ad namen. Iseggasen-nni   yakk   nekk  kerrḍeɣ   adderbuz  agemmaḍ-in qqazeɣ buḥmum, tameṭtut teţţarew tekkat s uqerru  iman-is, agemmaḍ-a. Tbubb nnig tazmert-is !»

           

            Tarbaɛt tezga tessuruf, taɛrurt tbubb, taɛebbuṭ texwa, yal asurif di tsawent yis-s  la-nehhtent turin. Akal ibezgen d llazuq deg iḍarren. Wid i d-yelsan  ssebbaḍ ukkawaču menɛen cwiṭ, ma d patugas,  ɣas  ur  teccgen ara fsusit i tikli, tessen aman. Adfel, akken tebɣuḍ  eg-as,  ikeččem.

             Salem d terbaɛt-is di  mraw  yid-sen. Sin  deg-sen yessen-iten   akken ilaq  i-mi d tizzyiwin-is :  wi d  Muḥend-UaƐli  d  Rabeḥ. Wiyaḍ  d  ilmeẓyen  mačči aṭas aya seg wasmi i d-ffɣen, yerna  akken ma llan  d imsebblen, ur-ɛad  ssnen  i  temkkeḥyal .

            Win i-ɣef yuggad aṭas Salem d Waɛli,  ata-n  tikkelt-a  ur d-yedda ara, deg-mi Salem am-wakken  ur  ihenna. Anida yella  Waɛli  ɣas  eddu  di  talwit :  ad  as-yaddi i waḍu a-t-yeṭtef, ad as-yaddi i tafukt a-ţ-yerr d ayla-s. Icuba-t am-winna i-ɣef i d-ţţawin zik : winna i d-yeẓz¥gen  tizemt,  yugem-ed  ayefki-ines  di  tyeṭtiṭ  n mmi-s, yerna icudd-iţ-id s cclaɣem n yizem, argaz-is ! Yerna d tideţ mačči d tamacahuţ !

            Irgazen am Waɛli ur ggiten ara, neţţa ad  ak-yini : «ur caḍen ara.»  Ula  d Taqbaylit-is i yiman-is,  mačči  n  menwala. Dɣa awal-a uciḍi, mačči yiwen n tikkelt kan i  sen-ed  yewwi amur-nnsen di teḍsa. Asmi  ṭtfen  akken  taxxamt  di Fransa,  yiwen wass d Salem i d-isewwen imensi, d  nnuba-s.

             Cwiṭ akka la-yeqqar : « Imensi-nni amcum ass-a ata-n icaḍ !»

            Waɛli  yenna-yas : «  Anef  meqqar  ad nečč ass-a ad nernu azekka.» 

            Salem  iɣil  d  akellax  ar-a  yeţkellix  fell-as, yuɣal yerfa d axessar yenna-yas :

            _ A bufexxar, d iẓzan  ar-a  teččeḍ, la-k-qqareɣ icaḍ, yerɣa imensi, mačči d lbaraka i  yewten deg-s,  d times  i  t-yeččan !   

            Uɣalen ttreḍqen d taḍsa ; ass-en ɣas ur  ččan ara imensi, ¥rwan taḍsa. Ɣas aṭas iseggasen aya zrin,  s-sya ɣer da smektayen-ţ-id.

 

            Akken Salem  d  imḥebber,   akken  Waɛli  anezgum   ɣur-es ur d-itezzi. Ama yefreḥ ama yeqreḥ, udem-is d win i d win : d aqaleb ur nkemmec ur neţţiwsir. Asmi  yejweǧ  Salem, Waɛli ye¥rwa deg-s  taqecmaɛt :

             _ Akka  a yiwen umerkub,  ad  d-ternuḍ  dderya i uRumi ad uɣalen fell-as d zzwayel. Acu kan  tura i-mi  tewwiḍ  ddnub-nnsen  tɣureḍ-ten-id  ɣer  ddunit,  eyya kan ekcem-ed ɣer rreḥba. Ma nemmut  meqqar  nekkni  aql-aɣ meqqerit cwiṭ, fiḥel ma neǧǧa-yasen-ed tisfi ɣer  deffir  i  ineggura, akka i ɣ-ţ-id-ǧǧan imezwura ! Nutni  ad  ilin  di  talwit, d Imaziɣen ɣef  yiman-nnsen !

            Awal-a n Imaziɣen daɣen si zik yezga deg yimi-s, asmi yella agemmaḍ-in ulac fell-as, ma seg wasmi i d-yennejmaɛ, aṭas n medden  mi   s-slan amzun d laɛǧeb i sen-ed-yersen di  tmeẓzuɣt, a-ten-tafeḍ yekres wenyir yeqqur uɣesmar,  ad  ţţaran  nnefs ugaren ilfan ijerḥen. D tikkwal  ţgurruɛen-ed  s  yir  awal. Send ad tebdu lgirra, Waɛli,  d  neţţa i yebdan  yeţţazzal  ɣef temsalt-a ; tessaḍen-it aṭas, yezga  fell-as  d  ameslay.

             Widak iţekkin di «Pipiɛu» am-wakken ur as-ed-ţţaken  ara  tameẓzuɣt ; ţţarran iman-nnsen  ɛaẓgen ur sellen ara. Ɣur-sen d tannumi, mi mlalen ugur ad fren fell-as, amzun  akken ar-a frunt  tlufa : kkaten aɣyul ddarayen tabarda.

              S umeksa-nnsen kan i neṭtqen, d argaz n menwala i  ţɛebbiden ! Ad teggaleḍ, ar mačči d imdanen i llan, ulac ɣur-sen tikta, yeǧǧa-ten umummi. Akken i sen-ed-yenna ad as-aɣen awal, anida i s-yehwa i ten-yeţţawi.

           

            Yiwen wass, Waɛli d imeddukkal-is, gar-asen  Rabeḥ  d  Muḥend-UaƐli, nnan-asen ayen i sen-yellan  deg wul,   dayen ggurrɛen-ed,  s-syin ffɣen-ed  s-ɣur-sen. Yegzem yid-sen wemrar.

            Ur-ɛad izemm  waggur,  bdan  ɣlin fell-asen iRumyen leqḍen-ten yiwen yiwen ; mačči deg waṭas yid-sen i snesren. D  ayen ikaden ur yeffir, nzan, tiyita  ẓran ansi i sen-ed tekka. Aneggaru deg-sen d win i d-ibubben  sin  iseggasen  n  lḥebs. Nutni  ţgallan  ar d Tuddsa i ten-yemlan, acu ulac aḥeqqeq, ulac anza. Acu, tideţ yellan d ta : anagar nutni i sen-ţ-yeţţalasen. Yerna d nutni  kan i   yeẓran ansi teffɣen d wansi keččmen.

            « Ma ur  ak-ed-yekka egma-k deffir anwa ar-a k-izemren !» i yeqqar Waɛli, asmi i d-yerwel  si  lḥebs. Imeslayen-a,  fell-asen i yeţwet,  yis-sen i yeţfafa,  yuɣal  am-wakken  yeţţaggad  yakk widak yessen, ur yeţţamen yiwen anagar at terbaɛt-is, imeddukkal d yečča tirẓaganin, wid-nniḍen yakk ɣur-es d  akellex. Yebḍa laman d iceqfan.

            Salem  neţţa  zik i s-yeqqar : «Tamsalt-a  ad  aɣ-ed-tarew kra, ma ur aɣ-tewwi  ass-a  ad  aɣ-tawi azekka !» neɣ, « Eyya weyya-k, a  Waɛli, ad_teglu s  uqerru-k  d wid-nneɣ !»

            Winna mačči yesla-yas. Kra n wanida yella unejmaɛ, Waɛli awi-t err-it ɣer taluft i t-yuɣen. Widak i s-ed-yesmuzguten ad  stewtiwen   gar-asen   tameẓzuɣt   ɣer  tmeẓzuɣt, am-wakken deg-s ţgallan.

            Tura iseggasen zrin aṭas, Waɛli anida i yeqqen i yebra,  ulac  win  izemren  ad  as-yekkes  tikti  ma  treṣsa  deg wallaɣ-is. Ad as-tiniḍ fell-as  iteddu, ad  as-tiniḍ  d  neţţat  i  d afud-is, limer mačči d neţţat ur yezmir ad yeddu,  ur yezmir ad yemmeɣnes maḍi. D  neţţat i d tasallelt wuɣur isenned, d ajgu n waɛrur i t-yeţţawin, d tafat s-wayes yeţwali, d iswi  i-ɣef  iteddu. D ustu-ines, d afud-ines, d iẓri-ines.

            Ata-n tura ddurt-nni akk-in, ɣran-as-ed ɣer Tefrit, yerna  Salem am-wakken icukket  acu ran ɣur-es. Win  iruḥen  ɣer  din  mačči ɣef wulac : ha d kra i yexdem, neɣ ɣas ur yexdim ara, d kra i s-sbabben.

            Yenna-yas i Waɛli :

            _  Ɣur-ek anida  teţruḥuḍ  alamma nedda yid-ek, nekkni s terbaɛt, neɣ xarsum  di  tlata yid-neɣ : nekk d Rabeḥ, d Muḥend-UaƐli!

            Waɛli yerra-yas-ed :

            _  Ur  ţţaggad,  a  Salem, ur yella wacu  i  yi-ţţalasen ! Ma teddam a rrbeḥ a tafat, ma ulac ekkes aɣbel ɣef yiman-ik, ur iyi-zmiren ara. Amur ameqqran  deg-sen, d nekk i ten-id-yegren ɣer sseḥǧa ! Anida i d-zedmeɣ i d-squccḍen !

            _ D  widak i  d-tewwiḍ  ar-a  d-yezwiren  ɣur-ek. Aṭas deg-sen s tuggdi i d-ddan  yid-neɣ,  limer ad aɣ-afen abrid wellah ma zegglen-aɣ !

 

            Waɛli d uccen,  yerna yeẓra  Salem d azemni, ur as-ed-iberru ara i wawal alamma dayen, alamma yenneḍ-it 7 iberdan deg yiles-is ; ur yeţmeslay ara, alamma  tella  ssebba meqqren. Salem, aṭas n tlufa i-deg i t-id-yekkes. Seg wakken yesrusuy tiṭ-is d umeẓzuɣ akken ilaq, amzun yeţkacaf,  ulac acu i s-yeţţensaren. Neɣ ahat  d tasa-s i ţ-id-yeqqaren.

            Waɛli mačči abrid neɣ  sin i s-yenna : «  Asmi  ar-a  tefru lgirra, kečč asider ad tessidreḍ. Mi yeffeɣ uRumi,  ad teldiḍ taḥanuţ, a-n-ţţasen medden a-k-ţẓurun. Ad tuɣaleḍ d amɣar azemni neɣ d agezzan maḍi. Ula d wid ar-a ţ-iḥekkmen ad d-ţţasen ɣur-ek ad  asen-temmaleḍ  iberdan. Acu kan, ma d iberdan yelhan kan i  sen-teskanayeḍ, ha a-k-rren ɣer tili neɣ a-k-nɣen maḍi. Ayen i d-yeǧǧa uRumi  nutni a-t-kemmlen, aḥlil  d wid ar-a imenɛan, yiwen ur iceffu ɣef  egma-s !»

            Salem yeţţarra-yas : « Ma akka i d-teqqareḍ ar-a teffeɣ,  a  ur neḥḍer i wass-en,  a  Waɛli !»


 

 

 

 

                                                                            

Retour en haut

Numéro  8 Septembre 2001                                                                                        

La Conférence

Tasekla tamaziɣt iḍelli d wass-a    sɣur Ɛ.Mezdad

 

 

 D tira i s wayes ţţaɣen  yegduden amkan-nnsen deg umezruy. Asended n tira yellan deg uzarmezruy (préhistoire), am akken di tillas n talsa (humanité). Imaziyen zgan deg umezruy, maca maïççi s tira-nnsen : s tmuɣli n wiyiḍ, s tin n yerbiben i d-iɣellin ɣef tmurt i d-pbanen.

Anza amenzu ɣef wegdud amaziɣ d win yura Platon, deg wedlis le timée (p.53) :

" Tagelda n ATLANTIS i d-yefkan LYBIA, tewwet ad tettef MASER d GRIK, yuɣal tezzer deg yilel .

 Anza-nniḍen deg yedrisen n MASER taqdimt : 3300 iseggasen send Sidna-eisa, idrisen n MASER taqdimt diɣen bedren-d Imaziɣen s yismawen-a : TEHENOU, LEBBU.

SHESHONQ Amenzu yeṭtef tamurt n Nil, yebḍa tamurt ger ILIÙBIYEN, ireûsa "la dynastie 17.

Di tazzwara umezruy, tamurt tqubel yakan tamhersa tamezwarut asmi d-kecmen Yefniqen. D Afniq i d arbib amezwaru i-ɣef yecfa Umezruy.

 

TALLIT tamenzut : IFNIQEN

 

D ifniqen i d-yesnulfan agemmay amezwaru di ddunit.

Tanmukda   (impérialisme) tafniqt asmi d-tusa tegla-d s tmeslayt tasimit (sémitique)  yeqwan aṭas di tallit nni. D ifniqen i d-yesnulfan agemmay amezwaru di ddunit. Ɣef akken qqaren yenmezrayen (histo­riens), agemmay-nneɣ yuɣ-ed azar seg wefniq maca aya d tizri kan.

Imezwura-nneɣ bdan ţţarun tameslayt. Tasekla-nneɣ am tsekliwin n ddunit merra tebda ɣef weblaḍ. Deg tferka anagar Imaziɣen d Yetyupiyen (Ethiopiens) i ikecmen amezruy s tira.

Asmi teɣli Kartaj, Massensen yesseqdec   tamaziɣt   d tameslayt tunsibt deg waddad aɣiwan (état civil).

TALLIT TIS-SNAT : RRUMAN

              

Asmi i d-usan Rruman,ufan-d Taferka-Ugafa teddukkel ama di tsertit, ama di tmeslayt i-mi agellid Massensen yessemlal tamurt utaram

Llan wanzaten i d-yeqqaren akka :

1) Send Sidna-eisa, Yugurten iceggae ɣer udeggwal-is Baxxus yiwen uneɣlaf isem-is Asfar yeqqim 3 iseggwasen di Merruk, neţţa d Buxxus yiwet n temeslayt-nnsen, yis-s i p-meslayen.

2) Deffir Sidna-eisa, Ɣwuct (Saint Augustin  ) yura :

"In Africa, Barbaras gentes in una lingua" (deg tferka, Imaziyen d agdud n yiwet n tmeslayt ).

3) Pline-Amɣar yura :

"Populurum.   oppidorunque nomina nel maxime inefftibHa proeteq Utim ipsorum linguis".

(Ismawan iderman-nnsen,d temdinin-nnsen, yiwen ur yezmir a ten-id yessenteq anagar nutni)

Ihi di Tferka-Ugafa tameslayt zik zik i tga yiwet.

Rruman asmi i d-yekcem yegla-d yid-es s Tlatinit, d tameslayt  mucaeen aṭas di lawan-nni.

Dɣa Rruman d tamhersa s wegdus-id(de peuplement), yeigla-d yid-es s waṭas n medden, taɣerma-s tekcem  aṭas Ta­ferka-Ugafa.

Imyura s tlatinit, atas deg-sen d Imaziyen, ddmen tameslayt-nni sqedcen-p.

Ɣas   akken  tameslayt  d talatinit, idles, izen-nni i d-teţţawi s Tmaziyt.

Ad d-nebder : Charles André Julien (Histoire de l'Afrique du Nord, Page 184-185).

- La Litterature africaine soous domi­nation romaine est plus polémiste que styliste) (urfan, zzux).

- Manilius , d amedyaz di tallit n Tibère

- Cornélius, d bab n wawal ( rhéteur) d imfelsef stoïcien

- Septime Sévère, d bab n wawal

-Flavius

- Fronton n Cirta

 

Ameqqran deg-sen : Apulée n Maudaure,  125-180 deffir Sidna-eisa p.l82

contrastes, rhéteur sérieux et léger superstitieux et incrédule, in­fatué de soi, mais avec un type origi­nal plein de verbe, à la  fois insupportable et séduisant".

« Amdan-a i yiman-is, tikkwal  yeţţaḍsa, tiklwal  yeţru, yessugut awal, yeţţamen s ieessasen, ney tikkwal ur yeţţamen ara maḍi, yeţzuxxu ur tuffra, yessefraḥ, yessefqae ».

Yiwen wass skecment yer Iḥebs, i²eedda di ccrae, nnan-as ² d aseḥḥar (accusé de magie)

Mi ieedda di ccrae : "la plai­doirie" i d-yenna teqqim-ed d adlis (apologie). 

«  il ne manquait pour réussir ni de beauté ni d'esprit, ni d'argent. »

 

Amud 2u : Florides  (23 yedrisen : 23 fragments)

Asinus Aureus : 170 yura-d di taggara n tmeddurt-is tamacahuţ n yiwen isem-is LUCIUS ibeddel wudem-is yuyal d aɣyul. Akken yuɣal d aɣyul, Lucius-nni yeṛwa tilufa. Di taggara yuyal-d d amdan.

C'est un des rares livres latins qui se lisent encore aujourd'hui.

Neţţa Tamaziɣt yeţmeslay-ip. Aṭas n tmucuha i yerra yer Tlatinit.

Ar ass-a timucuha i d-yewwi Apulée llant tid ar tura ssawalen-tent di tmurt-nneɣ.

 

TALLIT TIS-3 : IWANDALEN

Seg tallit n Iwandalen ur  aɣ-d-yeggri wara.

Asmi i d-mmɣen ɣef tmurt-nneɣ tameslayt s wayes i d-yeglan ur teţţaru  ara.    D tameslayt tajermanit n war agemniy (d timawit).

Yema Iwandalen maççi d tamhersa  s wegdud (colonisation de peuple­ment)  am Rruman, d tamhersa n Ieesker kan ur d-wwin ara yid-sen tilawin neɣ arraw-nnsen.

Ufan-d di Tferka-Ugafa imdanen ɣur-sen tira, am  akken imnekcam-a yeffeɣ-iteën laeqel, acku agdud i-deg tressa tira u!ac win i s-izemren . Dya kra umezday ṭtfen yeţţaru ḥekmen-as s tmeţţant. Di tallit-a Iwandalen, i yenger dayen  wayen i d-yeggran deg ugemmay amaziy (tifinaɣ taqburt)

Ula d tameslayt Iwandalen ur teooa ara ifeggagen-is di tmeslayt-nneɣ ass am wass-a. Anagar yiwen ufeggag i d-yeqqimen."GR" di kra n "les toponymes", ismùawen n tesga.. Llant kra n tudrin dayen ideg isem-nnsen yeggra-d; WNDL/WNDG: ahat tudrin-a d iwandalen i tent-iressan. Maca aya d amezruy maççi d tasekla.

 

TALLIT tis-4 : INSELMEN

 

 Asùmi i  d-kecmen, ur-ead izem Iqern, Tamazɣa-nni yellan si tamaṭ tazelmaṭ n wasif n Nil alamma d agaraw Atlanti teţţueerreb. Ulac amedya di ddunit i-deg wegdud  ibeddel  iles  d yedles-is ur-ead izem Iqern. Imezdaɣ n izuɣar amur ameqqran deg-sen ddmen taerabt, gan d tameslayt-nnsen.

Maççi yiwet n sebba i yellan; ma ulac, llant  3 :

Sebba tamezwarut : d t in n ddin

Sebba tis-snat :  d tin yaenan timetti . Aeraben-nni i d-yusan, Imaziyen imenza wid i d-mlalen d ïizennaten, am nutni tudert-nnsen deg iqiḍunen, d ireḥḥalen. Zik zik i mxalaḍen.

Sebba tis-tlata : d tin n tmeslayt. Taerabt, d tefniqt d tiyestmatin, d tisamitin (sémitiques), Tafniqt tessa-yas-d i taerabt: tuɣ ifeggagen imeslayen isamiten kecmen yakan Tamaziɣt.

Akken tebɣu tili, d tallit-a i ɣ- d-yeooan anza amenzu n tsekla yuran s Tmaziɣt.

Anza amezwaru di lqern 10: Yiwen umaziɣ n leerc Iberrwaten, yerra-d leqran ɣer Tmaziyt : d Salih-u-Tarif. Mmis n mmis, Yunus yesseqdec adlis-a i temsertit. Iḍurr aṭas agdud-is.

Asmi yeɣli Yunus, widak yeṭtfen taeekkazt-is sserɣen adlis-nni.

Yiwen  umussnaw  isem-is Ibn-Hewqal yeɣra leqran-a s Tmaziɣt. Yenna:   « bab-is yessen tameslayt imaziɣen akken ilaq (Muḍalean bi lufɣt al Barbar), yura s tmaziɣt talemmast fehmen yakk  Imaziyen n Tmesna »

Limer teffeɣ tannit-a (expérience) n Salih-u -Tarif tili ass am wass-a Tamaziɣt ad tili teddukkel i-mi tensex di tira; tili ad tawi abrid tewwi taerabt.

Ggten wursufusen (manus­crits) di tmurt n Icelḥiyen, ar tura yella usirem yiwen wass ahat n=mlilen imussnawen diɣen d yiwen umud n wedlis n Salih-u-Tarif.

Anza wis-sin di Iqern 12 :  d kra n twinas yura-tent LBAYḍEQ deg iktayen-is. Lbayḍeq d ameddakel n Utumert. Iktayen-a n Lbayḍeq d levi-provençal  i tent-id-yufan deg yiwen ursufus s taerabt deg 1928.

Anza wis-3 :  d 24 yedrisen yuran daɣen s isekkilen n taerabt, s tmaziɣt n Nfusa, ddan-d  deg yiwen wedlis isem-is KITAB SIYAR.  (ifaq-asen T. LENICKI aseggas 1934).

Si Iqern 12 armi d wis 16, Taferka ugafa am akken tekbel ɣef yiman-is, timura tinselmin zzrent di tillas di yal udem n tmeddurt d tmussni. Dya tasekla yuran am akk­en tenger. Slid ayen uran U_Xeldun d L_Wazani (Jean Léon l'Africain), ulac anza ɣas ulamma ɣef tilawt-nneɣ.

Mi   kkfan "la Reconquista " , Isbenyulen wten ad kecmen Tamazɣa. Imir i d-yekcem werbib-nniḍen : ITerki, d arbib wis 5.

TALLIT TIS-5 : ITERKWIYEN

Nutni d izayriyen i sen d-iluean i-wakken ad ten-meneen seg Sebenyul, akken neqqar, xtaren ger nnger d twaɣit.

Iterkiyen am iwandalen, d tamhersa n laesker kan ; ur d-glin ara yid-sen s wegdud. Ulac tilawin ulac arrac. Usan-d kan iterrasen : wa d Albani, Wa d Amalti, wa d aSerbi. Ur d-glin ara yid-sen s kra n yedles meqqren, anagar win n yiɣil d waldun.

Xemsa leqrun i qegglen di tmurt-nneɣ ooan-d yiwen umeslay i Tmaziɣt (Baylek); Anamek-is ɣur-neɣ d ur-atig  (péjoratif).

Di tallit-a Iterkiyen ur terbiḥ taerabt ur terbiḥ Tmaziɣt. 

Acu kan Ilan kra Imaziɣen uɣen isekkilen n taerabt, tugeɣ deg-sen d imrabden. Bdan ţţarun tiqsiḍin. Ţţawint-ed ɣef tmeddurin n Nbiyat d imeddukal-nnsen. Tiqsidin-a d isefra d Iɣezfanen ţţilin deg-sen armi d 500 yefyar. Ismawen imedyazen yuran ur yecfi ara fell-asen umezruy; ad d-nebder :

Taqsiṭ n Sidna Brahim LXALIL (475 yefyar)

Taqsiṭ n Sidna Yusef (400 yefyar)

Taqsiṭ n Sidna Musa (600 yefyar)

Taqsiṭ n Sidna Nuḥ (Taqiṭ s tcelḥit kan i tella).

Mi ara ndil ɣer teqsiḍin an-naf deg-sent d tikwal amezruy yeţwarkeḍ (amedya : Sidna Ibrahim  di Igid meqran, Sidna Yaequb Zin leQran, Sidna Musa s tmekḥelt-is). An-naf diɣen imedyazen skanen-aɣ-d Nnbiyat am akken d imesdurar am nutni, tamurt I-deg ţţilin d tazegzawt. Maca ulac aɣilif, tideţ  d ta: Imedyazen-a uran s tmeslayt-nnsen, d aya i sen-yellan deg wul.

Imedyazen yuran ɣef  Ddin d liman ggten aṭas. Yiwen, amezruy yecfa ɣef yisem-is : d Hḥmed-aerab seg Iɣil-Hḥemmad. Yura "Lmursil" deg-s 275 yefyar.

Llan daɣen wid yennan tudert-nnsen n yal ass, ayen yaenan Iɣeblan-nnsen, laz-nnsen, tuggdi, ney afraḥ ma ferḥen. Aṭas daɣen i tesseblae tatut, acku imedyazen-a ur uɣen ara isekkilen n taerabt. Xas Imedyazen ur ssinen ara ad arun d tikkwal llan wid i d ileqḍen ayen nnan !

Ameqran deg imedyazen n tallit-a d Yusef-Uqasi, nenna ilul deg  1680 yemmut di tlemmast n Iqem 18.

Ilul deg wat-Yanni, yenna tamedyazt-is deg At Jennad. D neţţa i d ameqran-nnsen 7er ITerkiyen. Yessefra aṭas ɣef ṭtrad yezgan ger imesdurar d Iterkwiyen.

Tamedyazt n Yusef-Uqasi ar ass-a d tatrart : tebna ɣef waffir yeţceṛcuren am waman : affir ilelli. Irumiyen armi d iseggasen 1920 i s-ssawden !

Tama tazelmaṭ n Tferka_uGafa di leqrun-a, tasekla s Tcelḥit tegget aṭas, ITerkwiyen ur ṭtifen ara tagelda n Lmerruk. Tasekla tegget deg-s tmedyazt, maca ïllan ṭtelbat yeţţarun idrisen-nniḍen ama d iktayen, ama d acayel (prédica­tions). Ass-a nnig 300 iseggasen i eeddan ṭtelbat wa yeţtaooa-d i wa ursufusen, di tuffra d Ibaḍna. Ameqran d Muḥend-Waeli Awzal.

Muḥend-Waeli Awzal ilul deg  1680 yemmut deg 1750, d tizzyiwin neţţa d Yusef-uQasi. D azmifn d tterka i ten-yenɣan. Neţţa n At Ind-LJzaI  deg waṭlas n Wadda, di temzi-s yenɣa tamggert, yenfa si taddart-is, yerwel ɣer zzawiyya n Tmegruṭ, yeqqim di laenaya-s 17 iseggasen ur d-yeffiɣ ar berra. Yeɣra LeQran armi yeceef. Asmi i d-yuɣal  ɣer taddart-is yetceyyex. Yendem ɣef taluft yexdem di teméi-s.

Deg 1714 yura "beḥr ddumue", d zzmam yetucayal, deg-s ṭs Ixeṭbat. Tazwert d tagrayt n yedlisen-is, Muḥend-Waeli Awzal yura tent s tmedyazt.

H. JOUAD yeɣra-ten ger 1977 d 1986. Yura fell-asen tazwert (boite à document n ° 2, 1987).

Tameslay yesseqdec Muḥend-Waeli Awzal d tamaziɣt yuran. Ilugan n isefra ddan deg-sen, ma d tajerrumt am akken ur as-ifaq ara : tiwinas d wawalen ur ten-ibeṭtu ara akken ilaq, iferdisen n tmeslayt am tenzaɣ neɣ tizelɣin neɣ ismawen n yemdanen ur asen-yefka ara azal-nnsen.

Aql-aɣ tura di Iqern 18 nuɣal daɣen nessedmae imawlan n l’Europe : timetti teɣli armi dayen, taekkazt ITerkiyen terreé, adabu ulac di Tferka-Ugafa. Tamurt temceḥ akal. La teţragu timhersa-nniḍen

At Europa skecmen-d zik  tmura-nneɣ irgazen i-wakken ad issinen, ad walin amek tella tmeddurt-nneɣ, timetti, akken ad asen-yishil unekcum.

Deg 1715 yiwen weglizi yura "Dissertation de langue chleuh".

Deg 1788, Venture de Para­dis yura

"Lzayer di Iqem 18" (deg-s yewwi-d •ɣef amek tella tmetti iseggwasen nni).

Tajerrumt n Teqbaylit

AmawaI Tafransist-Taqbaylit (dic­tionnaire Français - Kabyle)

Deg 1710, yiwen Umarikan W.B. HODGSON Yessufeɣ-ed tajerrumt n Tmaziɣt di Philadelphie.

Deg 1820, J.D. DELAPORTE yura adlis isemma-yas "Specimen de langue berbère"

Idlisen-a yakk i irumiyen, i-wakken ad issinen tamurt, ad asen-yishil unekcum ɣer Tferka-Ugafa.

Di taggara n Iqern 18 tazwara n wis 19, ad nebder yiwen yisem, d Yemma Xliga-Tukrift, seg Imceddalen, neţţat meqqar yecfa fell-as umezruy. Nettat  d tamedyazt  i  d-yeţţawin ɣef tmeddurt n yal ass. Timsalin yaenan amdan d bab-is am akken ur p-enant ara atas. Tella ɣur-es Ixelwa deg imceddalen (Di Oerger)

Yiwen wass, usan-d ɣur-es sin n ṭtelbat, a p-éuren nnan-as: "A yemma Xlioa ad aɣ-tezluḍ aqelwac", neţţat twet-iten-id s yiwen usefru , tenna :

"A Rebbi efk-d ameccim

deg igenni ad yeg aelawen

ad tergel tizi n Kwilal ansi i d-ttillin Igawawen

Tamunsni-nnsen d aɣilif

 lemḥibba-nnsen d asawen,

 ma tewwim-d azal n sin

eyyaw ad tezlum yiwen".

Asefru-ya dɣa ṭtelbat-nni cleqfen-t, acu nutni ssnen ad arun, ur  d aqelwac i ten id-yewwin ɣer Yemma-Xliga, bɣan kan a-p-id-sneṭqen: d tamedyazt-is kan i bɣan.

 

Ɛmer MEZDAD

Tazrawt agi teffeɣ-ed deg Asalu uṭtunen 7, 8.

 

 

 

 

 

Retour en haut

 

Numéro  8 Septembre 2001                                                                                        

 

La Biographie

 

Taos-Marguerite Amrouche, une vie, une voie, une voix

 

 

Taos- Marguerite Amrouche naît le 04 mars 1913 à Tunis de parents algériens originaire de  Ighil Ali, dans la région de Béjaia, en Kabylie) ; Belkacem Amrouche et Fathma Ath- Mansour, elle a quatre frères.

Au début de la guerre mondiale(1914), la famille Amrouche revient en Algérie pour y rester une année.

Il faudra attendre l’année 1922 pour un nouveau séjour en Algérie afin d’assister à un mariage d’un proche parent.

La jeune Taos part à Paris afin d’y préparer un concours d’entrée à l’Ecole Normale Supérieure qu’elle abandonnera peu de temps après.

En 1935 elle commence à écrire  son premier roman « Jacinthe Noire »   qu’elle terminera quatre ans après. Ce roman  sera publié en 1947.

   A Paris, pour combattre cette difficulté à s’adapter et par nostalgie de sa culture ancestrale éxacerbée par l’exil perpétuel, pour combattre cette difficulté à s’adapter et par nostalgie de sa culture ancestrale que l’exil perpétuel exacerbe en elle, elle chante des chants berbères anciens dès 1937.  

 Elle participe au Congrès de chant de Fès (Maroc) en 1939, où on lui accorde une bourse pour la recherche des survivances berbères dans le folklore Ibérique.

    A Madrid, où elle séjourne de 1940 à 1942,  elle épouse André Bourdil. De cette union naîtra une fille, Laurence .

   La petite famille s’installe en France dès 1945.

Le talent de Taos Amrouche était polyvalent. Elle anime des émissions radiophoniques pendant plusieurs années.

 De 1937 à 1940. elle anime des émissions culturelles à  Radio-Tunis.  Vers 1944-45, elle est à Radio-Alger.

   En 1952, en  compagnie de son frère Jean El Mouhoub, elle enregistre des entretiens avec Jean Giono pour la Radio française.

Toujours  sur les ondes de la radio française , de 1957 à 1963, elle animera par la suite une émission hebdomadaire en langue kabyle , sur la culture orale et la littérature nord-africaines.

    En parallèle, elle se consacre sans relâche aux chants kabyles anciens , en donnant des récitals et des interviews, en organisant des conférences. Elle contribuera grandement à faire connaître la culture nord-africaine à laquelle elle donnera une dimension universelle.

   Son deuxième roman « Rue Des Tambourins » est publié en 1960.

   Son succès est immense. Entre 1964 et 1965, elle est invitée partout dans le monde.

   En 1966, le président sénégalais Léopold Sedar Senghor l’invite pour participer au Festival des Arts Nègres à Dakar.

   La même année , elle publie « le Grain Magique », receuil de contes et de proverbes kabyles.

  En 1967, elle est lauréate du Grand Prix d’Ethnologie Musicale de l’Académie du Disque, en récompense à son talent immense dans le genre qu’elle interprète : l’Opéra Berbère.

  De 1966 à 1967, elle participe ensuite en tant que comédienne dans la pièce de Kateb Yacine « Les Ancêtres redoublent de férocité » jouée au T.N.P à Paris, où son rôle émerveille les spectateurs.

Le 14 Juin 1966, c’est dans son domicile que se tient la première réunion qui a donné naissance à l’Académie berbère (Agraw Imazighen)

   En 1970 elle présente à Venise (Italie) un concert de Chants Amazighs et donne une conférence-récital au colloque de Mohammedia (Maroc).

   Entre 1971 et 1975 , ses prestations au Théâtre de la ville de Paris lui valurent succès et consécration.

     « L’amant Imaginaire », roman écrit en 1966 reparait en 1975 .          

    Taos Marguerite Amrouche meurt d’un cancer le 02 avril 1979 à Paris, avant que son dernier roman « Solitude ma Mère » ne soit publiée.

 

Les œuvres de T.M             Amrouche :

     _JACINTHE NOIRE, roman ( 1947)

     _Rue des Tambourins, roman (1960)

     _Le Grain Magique, essai (1966)

     _L’amant imaginaire, roman (1966)

     _Solitude ma Mère, roman.

 

 

 

Taos Amrouche a dit :

 

 

 « J’ai un but à atteindre, empêcher la culture berbère de périr. Elle est aujourd’hui menacée en Afrique du Nord. Pourtant, elle ne porte ombrage à personne, mais on prétend qu’elle relève du particularisme régional alors que c’est toute l’Afrique blanche qui est berbère en profondeur. Il s’agit d’un patrimoine cinq fois millénaire, un patrimoine de beauté et de spiritualité qui devrait faire l’orgueil de tous les pays maghrébins et, au-delà, de l’humanité toute entière »

 

 

«  Nos bijoux sont exposés, nos poèmes, contes et chansons sont répertoriés partout ailleurs à l’étranger, à quoi serviront alors vos lois et vos discours »

 

« Tant qu’il y aura un souffle de vie en moi, que ce souffle de vie soit mis au service de mes chants et de tout ce qu’il leur ressemblent qui sont la gloire et le trésor de l’Humanité »

 

« Ils trichent avec eux-mêmes et ils trichent avec l’Histoire, les dirigeants des  pays maghrébins qui tentent d’éliminer la culture berbère »

 

«  je suis restée toujours l’éternelle exilée, celle qui jamais ne s’est sentie chez-elle nulle part »

 

« Je connaissais déjà ce sentiment d’âtre exclue du cercle magique (…) que je me retrouve au milieu de mes compagnes musulmanes ou françaises. J’étais seule de mon espèce. Aussi loin que remonte le souvenir, je découvre cette douleur inconsolable de ne pouvoir m’intégrer aux autres, d’âtre toujours en marge. »

 

 Mustapha Atmani

 

 

Bibliographie : Revue Racines, N°1, Janvier 1999

 

Retour en haut

Numéro  8 Septembre 2001                                                                                       

Le  poème :

 

 

Teqqim tessuddum tili-s      sɣur Ɛ. Mezdad

 

         Teqqim tessuddum tili-s

         d imeṭtawen i nedduri

         amummi yeǧǧa-ţ dayen

         yennejla send i tisin

 

         Neddukkel yid-es d timmaḍ

         deffir ijufaṛ-ines

         ulac abrid i ɣ-yeddmen

         nfetti deg yiḍ deg wass

         i neffeẓdeg tuzzalin

         di reffu i d-yeggten fell-aɣ

         ula d ibidi nesbur

         amzun s wegris i yezḍa.

 

         Abrid i newwi ziɣen

         am takurt ddew ifassen

         ɣas tfeţţi am tsegrurt

         nugar aneggaru tazzla.

         Igerzan tiglulin ablaḍ

         a-s-tiniḍ yis-s i gant

         agerbuz yuɣal d ddkir

         dayen ur t-tezdiɣ tasa.


         Teqqim tessuddum tili-s

         d imeṭtawen i nedduri

         am wulli bla ameksa

         nerra ifeẓ neǧǧa amummi

         Ula d allaɣ ziɣ-nni

         mi s-yehwa yeǧǧa aqerru

         wissen anida itemmeɣ

         deg innaw yedda d arḍel.

         Innaw yeẓzaden aḍu

         yerra-yaɣ d iɛeẓzugen

         ur yeţţer alɣu-nneɣ

         ahat yezmer a-t-yenfaɛ.

         Ɣur-es nekkni d war-'baɣur

         d aḥeccad ur neţţarew

         ɣes ifer yelha i tmuɣli

         zzit seg-s ur d-tennunet

         Inaw yeẓzaden aḍu

         am uḍar yeẓzaden ameslay

         tilkeţ izedɣen izem

         teqqar-as wa d ayla-inu.

 

         Neqqim nezzi-d i tili-s

         d imeṭtawen i nedduri

         yiwen wass mi ɣ-ed-twala

         tenna " ma d wi i s-sggujleɣ !"

         Nekkni tuɣ la nesseflid

         timesliwt wer-ǧin nesli

         tura taɛẓeg amzun tekkes

         yal awal a-ɣ-ed-isennu

         ur ngi d imawaḍen

         ameslay-is amzun d anza

         neqqim nezzi-d i tili-s

         a-s-ed-nezḍ agerbuz wayeḍ

         azeṭta-nneɣ d awalen

         ɣas afus yeţţu ustu

         iɣes ɣef tbedd tfekka

         am yedmim di tgemmunin

 

         Neqqim nessuddum timmi-s

         d imeṭtawen i d-neţţagem

         ziɣ nek ni meṛra d tarwa-s

         nerẓa agemmaḍ n tmara.

 

         Nemzukrar yid-es d tarbaɛt

         amenzu iruǧa wayeḍ

         nebra i laẓ nugem asirem

         ɣes tannumi d rrayaɛ

         aɛawez nerra-t d tafugt

         akken uḍan nerra-ten d ass

         ma yeɣli yimir neddem-it

         neţleqqim yis-s tameddurt

         tamsetlelt dew twizi

         am yimi ddew teccuyt

         yeţɣaḍ uɛeqqa n wekbal

         winna i d-yeɣlin di tdeggirt.

         Iswi tura tizi a-t-nennal

         wissen ma ur iregg el akk-in

         amamn n maɛrur di ṣseḥra

         i iminig ssedhant wallen.

 

         Neqqim nessuddum allen-is

         d asirem i d-neţţagem

         azmumeg-nneɣ d azmumeg-is

         iswi-nneɣ d taddart-ines

 

 

 

 


 

 

 

Retour en haut

 

Numéro  8 Septembre 2001           

                                                                            

Adresse de messagerie électronique : ayamun@Hotmail.com

Adresse Web: www.ayamun.com

  

 

Retour en haut

Retour au titre

tanemmirt, i kra i¥Zuren ayamun, cyber-tasàunt n tsekla imaziàen, ar tufat !

 

@Copyright ayamun 2001
Dernière révision : 5 Septembre 2001

 

 



[i]mission

[ii]désir, volonté

[iii]aide, secours

[iv] fuite, faille

[v]examen